Epilog

Dette er en liten oversikt over bakgrunnen til rollene, og hva som skjedde med dem umiddelbart etter helgen på Pensjonat Hjerterdame. Vi har på ingen måte full oversikt over alt som skjedde med alle underveis i laiven, og vil gjerne høre mer om det 🙂

Fredrik – fikk ved ankomsten til Hjerterdamen vite at hans far hadde tatt selvmord. Det forandret lite. Han er sikker på at han har alt for mye samvittighet til å bli som sin far. Han holder frem som han stevner, jobber på Universitetet og drar hjem til sin kone, som i mangel på en god kammerpike garantert ikke er korrekt antrukket.

Sophie – Synes det var helt greit å gå i sorg for sin «svigerfar», da hun trengte tid til å tenke. Helgen på Pensjonat Hjerterdame var en test, som feilet. Etter alle de overnaturlige hendelsene og litt praktiske problemer innså Sophie at hun kun kunne være hjerterdamen for én person; sin mann. Fredrik insisterte også på at hun måtte være hos han i Kristiania, og derfor ikke kunne drive Pensjonat, så det var egentlig ingen tvil om saken. De dro tilbake til Kristiania, men lot hytten stå. Hun vurderer å starte etiketteskole i huset på Frogner, og etterhvert vie seg til de barna som garantert kommer. Først må hun finne nytt personale, dog.

Liam jobbet vintersesongen på Søren & og dro deretter av gårde med Christian Radich.

Karine Eide var født og oppvokst i Vika, men ble reddet av Liam i det moren skulle til å prostituere henne. Hun satte aldri sin fot i den delen av byen igjen, men gjorde karriere som souschef på Grand.

Magnar Eide var egentlig en gategutt som hadde samarbeidet med en eldre herre om å svindle seg inn i store hus og stjele verdisaker. Da den eldre mannen døde hadde Magnar vandret på måfå og havnet på Pensjonatet. Etter at helgen var over vandret han over fjellet til Bergen og ble bryggesjauer. Han slet nok litt med den grove språkbruken på kaia, og gikk i kjerka hver søndag for å rense sin sjel. Etterhvert ble han ansatt som kirketjener og levde lykkelig alle sine dager.

Gabrielle – hadde inderlig savnet sin gode venninne og forhenværende arbeidsgiver Lady Winifred. Hun hadde fått sparken av Lorden da noen fine norske damer (host host) hadde påpekt at de to damene hadde uvanlig god kontakt for å være adelig og kammerpike. Etter helgen på Pensjonatet ble Gabrielle med det franske følget til Paris, foreløpig til Hertug D’eauxheaus gods.

Tarald – var sønn av en storbonde og hadde forelsket seg i Adrianna Rosenkrantz, før faren brente ned gården i fylla. Etter helgen rømte de til England for å gifte seg, finansiert og assistert av Sophie og Fru Kreger. Hadde store ambisjoner om å gå i lære hos Ingeniør Cooper, få anbefalningsbrev og så selv gå på ingeniørskolen. Det går nok ikke fullt så bra med den unge entrepenøren som han håper på. Han har heldigvis oppveksten som bonde å falle tilbake på.

Herr Rosenkrantz‘ hadde blitt truffet hardt av konsekvensene etter Kristianiakrakket, men han fikk inngått noen avtaler med Cooper som ga likviditeten et spark bak. Han må nok bygge opp bedriften på en annen måte, som ikke er så avhengig av den nå haltende statlige økonomien, men vil nok klare seg helt fin.

Fru Rosenkrantz må nok klare seg uten nye perler og pelser for en tid, kanskje til og med hatter. Det er kanskje like greit, siden hun holder seg mer hjemme for tiden. Det er en tanke pinlig at hennes datter har rømt til England med en bonde/butler. Hun sluttet nok også med både tarot og seanser for en tid, det hadde rett og slett blitt litt mye der oppe i fjellet.

Adrianna hadde truffet igjen sin store forelskelse på Pensjonatet og hadde ingenting annet fore enn å gifte seg med ham, koste hva det koste vil. De skulle flykte til England for å gifte seg. Det går godt for det unge elskende paret helt til Sophies penger tar slutt og det første barnet er på vei. Heldigvis er Adrianna smart nok til å få ordnet plass hjem igjen med en av båtene til farens firma.

Jemine fikk ingen mirakuløsning på problemet sitt. Hun fikk riktignok noen flere venner på Pensjonatet som virkelig brydde seg om piken og dermed tok seg tid til å besøke henne. Desverre døde hun av «tandert helbred» før hun rakk godt voksen alder.

Fru Kreger og datteren fikk tilbud om å starte barnehjem i Afrika, finansiert av en hemmelig velgjører fra Kristiania med altfor mye penger og ingen mulighet til å reise langt av gårde….

Hertug D’eauxheau reiste fornøyd hjem til godset og fyllte på champagnelageret. Da det ikke ble noen julefeiring i Skottland, sørget Hertugen for å få skipet en håndfull gode, norske venner til Paris i stedet.

Hertuginne D’eauxheau hadde hatt en fantastisk, men slitsom helg og brukte lang tid på å summe seg etter Norgesreisen. Hun ble om mulig enda mer ettertraktet i sosieteten, nå når hun hadde så mye spennende å fortelle.

Lady Winifred ble boende hos Hertugen, og nøt sin tekopp i fred. Hennes mann er og blir en uhøflig og kald…dritt, og Gabrielle er det eneste mennesket som har fått Winifred til å føle seg elsket, så begge er strålende fornøyd med løsningen.

Lavinia Ginelle trenge en ferie etter å ha bakt til 30 gjester på dette rustikke og intime kjøkkenet. Hun tok seg en smaketur i Norge og oppdaget bær og vekster hun aldri hadde brukt før, og dro deretter hjem for å eksperimentere.

Baron McBruin gikk i dyp sorg, og trøstet seg med god skotsk whisky etter tapet av sin kone, som hadde vært stuepike på godset siden barndommen. Til og med hans mor anerkjente sorgen og innrømte at Joanne hadde vært tittelen verdig. Det ble ikke noe julefeiring det året. Etter en god stund våknet han litt igjen, takket være sin yngste datter, men han ble aldri den samme. Han kom til en forståelse med Lady Fredrikke

Lady Fredrikke hadde mistet store deler av pengene sine i Kristianiakrakket, Hubert Primmel hadde forsøkt å stikke av med en del av verdiene, men blitt tatt og kastet i fengsel. Verdiene ble beslaglagt. Siden Fredrikke selv hadde startet som stuepike ble hun ikke videre skremt av tanken på å starte på nytt. Det ble ingen videre etterforskning rundt brannen som hadde tatt livet av hennes mann, men det var tydelig at advokatene og forretningsførerne synes det hele var besynderlig. Fredrikke solgte unna det meste hun eide og omsatte verdiene til kontanter. Hun brydde seg ikke videre om at advokatene mest sannsynlig tok litt ekstra for bryet… Hun reiste til Skottland og leide et hus på McBruin-området. Der æret hun løftet til sin nye og kjære venninne, og holdt godt øye med Baronen, og da han så ut til å våkne av den dypeste sorgen kom de til en forståelse om å dele hverdagene med hverandre.

Nancy Grimes, som inntil for noen måneder siden hadde vært hushjelp hos Lord Wagner-Kopf og lidd hardt under psykisk og fysisk misbruk, hadde blitt tatt under Lady Fredrikkes vinger. Hun ble introdusert på et stort høstball i Skottland. Hun gjorde så godt hun kunne, men både hun og ladyen innså ganske fort at hun ikke kom til å bli en stjerne á la Adrianna. Hun bodde en del år sammen med Ladyen, før hun forelsket seg i tredje sønn av en fransk markise og flyttet til Frankrike.

Isaac Cooper og Susannah Green var egentlig ikke gift, men hadde inngått en avtale for å bevare Susannahs rykte, i og med at barnets herkomst var litt usikker. De endte imidlertid med å gifte seg og flytte ut av byen, der Susannah ble bedre av blyforgiftningen hun hadde pådratt seg av å lese altfor mange gamle manuskripter.

Gudrun Dalby skjønte nok aldri at det var hun som var «bad friend», at hennes vennlige samtale med frk Sognvoll hadde blitt et eksposé i avisen eller at hennes mor hadde bragt smitten til butikken og til Baronessen. Hattemakeriet vokste, fikk egen avdeling på Steen & Strøm og i Edinburgh, nær McBruin-godset. Baronessens hattesamlig ble utstilt i vinduet i hennes ære og minne. Gudrun fikk flere ansatte og levde livet. Hun fortsatte å frekventere Søren &, og ble en større del av den eksentriske middelklassen som hadde penger, men husket hvor de kom fra.

Frøken Sognvoll ble skjelt ut etter noter av sin redaktør etter at søksmålene begynte å hagle inn fra svært høye hold. Hun innså selv at det var mer lykke å hente i å holde vennlige samtaler til det de var istedenfor å grave etter møkk i gullet. Hun tok en stor sjanse da hun valgte å innrømme ovenfor Sophie hva hun hadde gjort, og ble tilgitt på øyeblikket. Som et siste stikk til Alle kvinder fikk Christiania Adresseblad lov til å pryde forsiden med et fotografi av Sophie iført diamantene hun hadde fått i morgengave, samt spre et dybbeintervju om sosietetsfruens liv og levnad over to sider.

Søren Kleppe introduserte stolt sin nye forlovede til sin mor, som gladelig overga omsorgen for den elskverdige, men smått vimsete mannen til en god frue. Paret holdt et nydelig, og forholdsvis stort, bryllup, og på gjestelisten var det flere svært eksklusive navn. Mens Søren Kleppe fortsatte som før og serverte gjestene i salongen, satt Dorothea på sin faste plass i kroken og noterte. Hun hadde mer enn nok stoff etter helgen på Pensjonatet til å utgi en svært spennende følgeroman med romantikk, mystikk og dramatikk. Den gjorde stor suksess.

Kristoffer Lambert trappet opp jobbingen på Søren &, så Søren selv fikk litt bedre tid til sin kjære. Siden Adrianna nå hadde reist, og Rosenkrantzene hadde måtte innse at Jemine ikke var særlig mottakelig for akademia, mistet han jobben som huslærer. I stedet for ble han Professor Dahls studieassistent, og med jevne mellomrom gikk debattene om litteraturens utvikling så hett at han fulgte med sin nye sjef hjem og fortsatte samtalen over middagsbordet. Sophie aksepterte det med velvilje, da huset var altfor tomt for hennes smak.

Emrik Lund ble også en fast gjest hos Ekteparet Dahl. Han eksperimenterte med ulike kurer for de lidelsene han møtte altfor ofte i sin hverdag, men varierende hell. Han ble etterhvert både anerkjent og velholden pga en krem som egentlig skulle kurere øyebetennelser, men som overraskende nok hadde bedre effekt på fotsopp.

Torgeir Hjartdal gikk ned igjen til gården og fortsatte arbeidet. Han la imidlertid inn Pensjonatet på en fast gåtur et par ganger i uken, og passet på at alt var i orden. Det kom aldri sigøynere dit igjen, men om turen ble for sent på kvelden kunne han til tider høre en enkel, liten pikelatter ved stenene i hagen.

Dr. Argon Heiberg (MD) fikk også hard medfart og fikk et langvarig sykeleie med store komplikasjoner.